Mentoring ved universiteter – hvordan mentorprogrammer støtter studenter og læresteder

Hvordan mentoring i høyere utdanning støtter studenter, alumner og fagmiljøer, og hvordan et godt mentorprogram kan bygges opp.

Studietiden er en periode med sterk utvikling, men også en tid der mange viktige valg tas for første gang. Valg av spesialisering, de første praksisperiodene, overgangen til arbeidslivet, en akademisk karriere, utenlandsopphold eller det å finne sin plass i universitetsmiljøet er situasjoner der erfaringen til en annen person kan være svært verdifull.

Derfor passer mentorprogrammer godt inn i utviklings- og støttetilbudet ved universiteter og høyskoler. De kan koble studenter med alumner, personer fra næringslivet, forskere, doktorgradsstipendiater eller mer erfarne studenter. Avhengig av programmet kan mentoring støtte karriereutvikling, faglig progresjon, overgang til studielivet, nettverksbygging og mer bevisste valg.

Mentoring er heller ikke bare en ny form for undervisning. Verdien ligger i den individuelle relasjonen mellom mentor og mentee, regelmessige samtaler og tilgang til erfaring fra en person som allerede kjenner mange av utfordringene deltakeren står overfor.

Hva er mentoring for studenter?

Mentoring er en utviklingsrelasjon der en mer erfaren person støtter en mentee i å nå konkrete mål, deler erfaring, gir nye perspektiver og oppmuntrer til selvstendige beslutninger.

På et universitet kan mentorer for eksempel være:

God mentoring handler ikke om å gi en ferdig oppskrift på karriere eller studier. Mentoren hjelper mentee med å forstå egne mål, muligheter og begrensninger, deler erfaring og stiller spørsmål som gjør det lettere å ta egne valg. Det skiller mentoring fra tradisjonell undervisning, rådgivning og tutoring.

Hvorfor er mentoring spesielt verdifullt i studietiden?

Mange viktige studie- og karrierevalg tas mens studenten fortsatt har relativt lite praktisk erfaring. Stillingsbeskrivelser, karrieredager og kurs kan gi kunnskap, men regelmessige samtaler med noen som faktisk jobber i bransjen, har gått en lignende karrierevei eller møtte tilsvarende valg noen år tidligere, gir en annen type innsikt.

Mentoring kan derfor bygge bro mellom akademisk kunnskap og praktisk erfaring.

Støtte ved valg av karrierevei

En av de mest naturlige bruksområdene for universitetsmentoring er karriereplanlegging.

En mentor kan hjelpe studenten med å:

Det individuelle formatet er en stor fordel. En student som vurderer konsulentbransjen, trenger annen støtte enn en som tenker på forskning, startup eller ideell sektor.

Utvikling av ferdigheter som er vanskelige å lære bare i undervisningen

Et studieprogram kan gi mye fagkunnskap, men ikke alle ferdigheter utvikles like lett i forelesninger og seminarer.

I mentoring kan man blant annet arbeide med:

Mentoren kan også dele erfaringer og læring som er vanskelig å finne i lærebøker.

Mentoring som vei til et profesjonelt nettverk

I starten av karrieren er det profesjonelle nettverket naturlig begrenset. Mentoring kan bidra til å utvide det.

Det handler ikke bare om introduksjoner. Regelmessig samarbeid med en erfaren person gjør det mulig å forstå bransjens arbeidsmåter, språk, kultur og forventninger bedre.

Programmer som involverer alumner og bedrifter, kan i tillegg bygge et større fellesskap av mentorer, mentees og samarbeidspartnere.

Mentoring trenger ikke bare å handle om karriere

Karrierementoring er vanlig, men universitetsprogrammer kan ha mange andre mål.

Akademisk og forskningsrettet mentoring

Det kan støtte personer som vurderer forskerkarriere, doktorgrad, forskning, publisering, konferanser, valg av spesialisering eller internasjonal akademisk mobilitet. Mentoren kan være forsker, doktorgradsstipendiat eller mer erfaren akademiker.

Alumni- og karrierementoring

Denne modellen kobler særlig studenter med alumner eller profesjonelle. Hovedmålet er ofte å gjøre overgangen fra akademia til arbeidslivet enklere. Samtidig styrker det relasjonen mellom universitetet og alumni.

Peer mentoring

En mentor trenger ikke alltid å ha mange flere års erfaring. En student på et høyere årstrinn kan støtte en ny student med overgang, studieorganisering, emnevalg, studentaktiviteter, oppgaveskriving eller utenlandsopphold.

Mentoring for bestemte studentgrupper

Et program kan rettes mot for eksempel kvinner i STEM, internasjonale studenter, studenter med funksjonsnedsettelser, førstegenerasjonsstudenter, kommende gründere eller personer med akademiske ambisjoner. Da kan mentorer, temaer og prosess tilpasses bedre til faktiske behov.

Mentoring kan støtte overgang og engasjement

De første månedene ved universitetet innebærer en stor omstilling for mange. Nytt miljø, andre læringsformer, selvstendig tidsstyring, flytting og nye relasjoner kan være krevende.

Et godt mentorprogram – særlig peer mentoring – kan gi et ekstra holdepunkt. Studenten får en konkret person å spørre som allerede kjenner institusjonen.

For universitetet kan mentoring dermed være del av et bredere arbeid med overgang, integrering og studentengasjement. Det erstatter ikke andre støttetjenester, men kan utfylle dem.

Hva får universitetet igjen?

Fordelene er ikke begrenset til de direkte deltakerne. Et godt program kan også støtte institusjonens overordnede mål.

Et mer praksisnært utviklingstilbud

Mentoring utfyller tradisjonell utdanning med individuell læring fra andres erfaring. Universitetet kan tilby en utviklingsform som er vanskelig å skape gjennom studieplanen alene.

Sterkere alumni-relasjoner

Alumner er naturlige kandidater som mentorer. Deltakelse holder kontakten med universitetet levende og gir en konkret måte å støtte dagens studenter på. Over tid kan mentoring bli en viktig del av et aktivt alumni-miljø.

Samarbeid med næringslivet

Ledere, eksperter og gründere fra samarbeidende organisasjoner kan også være mentorer. Programmet blir da et konkret samarbeidsrom mellom akademia og næringsliv.

Et sterkere akademisk fellesskap

Programmer som kobler studenter, alumner, forskere og profesjonelle, skaper relasjoner som ofte varer lenger enn den enkelte mentorsamtalen. Et fellesskap kan utvikles på tvers av programkull.

Hvordan bør et godt mentorprogram ved universitetet se ut?

Det er ikke nok å samle mentorer og studenter. Programmet bør designes som en strukturert prosess.

1. Et tydelig mål

Definer først hva programmet skal løse: overgang til arbeidslivet, førsteårsintroduksjon, forskningsutvikling, støtte til en bestemt gruppe eller alumni-engasjement. Målet styrer programdesignet.

2. En klart definert målgruppe

Ikke alle programmer trenger å være åpne for alle. Fokus på et bestemt studieår, fakultet, fagområde eller utviklingsbehov kan gi bedre resultater.

3. De riktige mentorene

En svært dyktig ekspert er ikke automatisk en god mentor. I tillegg til erfaring bør man se etter motivasjon, vilje til regelmessige møter, lytteevne, gode spørsmål, åpenhet og evne til å dele både suksesser og feil.

4. Gjennomtenkt matching

Matchingen bør først og fremst ta hensyn til deltakernes mål og mentorenes erfaring. Interesseområder, bransje, spesialisering, arbeidsstil og tilgjengelighet kan også være viktige.

5. Forberedelse av deltakerne

En førstegangs-mentee vet ikke nødvendigvis hva som forventes. En erfaren leder eller alumnus har heller ikke automatisk mentorutdanning. Derfor bør roller, målarbeid, gode samtaler, feedback, konfidensialitet og ansvarsgrenser forklares.

6. Regelmessighet og tydelige rammer

Det er god praksis å definere varighet og et omtrentlig antall møter. Et fler-måneders forløp med regelmessige samtaler gir mer utvikling enn én enkelt ekspertsamtale.

7. Oppfølging og evaluering

Arrangøren bør vite om parene har startet, om de møtes regelmessig og om de får nødvendig støtte. Det betyr ikke innsyn i konfidensielle samtaler. Aktivitet, kvaliteten på matchingen, tilfredshet og målprogresjon kan derimot måles.

Mentoring har grenser

Programmet bør tydelig forklare hva mentoring ikke er. En mentor er ikke psykoterapeut og er ikke ansvarlig for å løse alvorlige personlige problemer. Universitetet bør ha en måte å henvise studenten til relevant profesjonell støtte dersom behovet ligger utenfor mentorrelasjonen.

Akademisk mentoring erstatter heller ikke formell oppgaveveiledning eller universitetets prosedyrer. Tydelige grenser beskytter begge parter.

Hvordan finner en student et mentorprogram?

Programmer kan finnes på universitetets nettsider, i karrieresenteret, alumni-foreningen, fakultetet, studentorganisasjoner, stiftelser, profesjonsforeninger og bedrifter som arrangerer studentprogrammer.

Det er også verdt å se listen over mentorprogrammer for studenter og nyutdannede på MentoringMap. Katalogen samler tilbud fra universiteter og andre organisasjoner og gjør det enklere å sammenligne muligheter.

Ved valg bør man se på målgruppe, formål, mentorprofil, varighet, matchingprosess, støtte og forventninger til deltakerne.

Er mentoring verdt å bruke i studietiden?

Ikke alle studenter trenger en mentor, og ikke alle utfordringer krever mentoring. Men for personer som står overfor viktige valg, vil forstå en bransje bedre, vurderer forskning, forbereder seg på arbeidslivet eller ønsker å lære av noen som ligger noen steg foran, kan et godt mentorprogram være en av de mest praktiske delene av studietiden.

For universitetet kan mentoring koble studenter med alumner, bygge bro mellom utdanning og arbeidsliv, aktivere det akademiske fellesskapet og styrke en kultur for kunnskapsdeling.

Den største verdien oppstår når programmet ikke bare bygger på gode intensjoner, men har et tydelig mål, forberedte mentorer, gjennomtenkt matching og gode standarder. Da blir mentoring en varig del av et miljø som hjelper mennesker med å forme fremtiden mer bevisst.